Statsforvalteren mener Sarpsborg kommune må rense avløp bedre

Kommunen har fått utslippstillatelse, men mener kravene til rensing av fosfor og nitrogen går lenger enn det som er både økonomisk og miljømessig forsvarlig. Samtidig står anlegget foran oppstart i full drift innen 2027 – uten at det foreligger en endelig avklaring.

– Resultatet av denne saken kan få konsekvenser for mange andre kommuner og hvilke krav som stilles til dem, sier virksomhetsleder for vann og avløp, Stein Solheim Olsen til Sarpsborg Arbeiderblad. 

Økende rensekrav – kraftig kostnadsvekst

I dag fjerner Sarpsborg rundt 90 prosent av fosforet fra avløpsvannet. Statsforvalteren krever at dette økes til 94 prosent, i tillegg til skjerpede krav til nitrogenrensing.

Ifølge kommunen er det nettopp de siste prosentene som er mest krevende – både teknisk og økonomisk.

– For hver ekstra prosent vi skal rense, må vi gjøre store og kostbare tiltak. Det gir også økt energibruk og mer CO₂-utslipp, sier Olsen.

Særlig nitrogenrensing trekkes frem som en kostnadsdriver. Tidligere fikk renseprosessen tilført organisk materiale fra industrien, blant annet Borg Bryggerier. Etter nedleggelsen må dette erstattes med kjemikalier som metanol eller etanol – noe som øker både driftskostnader og klimafotavtrykk.

Konsekvensen er at investerings- og driftskostnader i stor grad vil bli overført til abonnentene gjennom gebyrer.

Starter opp uten avklaring

Klagen på utslippstillatelsen er sendt til Miljødirektoratet, men behandlingstiden i slike saker erfaringsmessig lang. Det betyr at Sarpsborg må sette anlegget i drift før de vet hvilke krav som faktisk blir gjeldende.

– Ingen sitter på fasiten nå – regelverket er i utvikling. Derfor er det viktig å få tydeligere føringer, både for oss og andre kommuner, sier Olsen til sa.no 

For VA-sektoren illustrerer saken et økende gap mellom regulatoriske ambisjoner og praktisk gjennomføringsevne – særlig i lys av nye EU-direktiver og nasjonale miljømål.

Overløp som sikkerhetsventil

Samtidig peker kommunen på et annet kritisk punkt: håndtering av overvann og overløp.

I perioder med kraftig nedbør presses store vannmengder inn i avløpsnettet. Uten avlastning kan dette føre til tilbakeslag og oversvømmelser i boliger. I dag håndteres dette gjennom utslipp til blant annet Skjebergkilen.

Statsforvalteren ønsker å begrense utslippene til Glomma, men kommunen mener dette ikke er praktisk gjennomførbart med dagens infrastruktur.

– Vi er nødt til å ha en sikkerhetsventil for å hindre at kloakk kommer opp i folks hjem, sier Olsen.

På sikt er målet å redusere antall overløp fra rundt 190 til fem, kombinert med omfattende oppgraderinger av ledningsnettet for å redusere innlekking.

Økende investeringspress i sektoren

Sarpsborg investerer i dag rundt 200 millioner kroner årlig i vann- og avløpsinfrastruktur. Likevel illustrerer saken hvor krevende det er å balansere miljøkrav, teknologiske løsninger og betalingsvilje.

For anleggs- og VA-bransjen reiser saken flere prinsipielle spørsmål:

• Hvor går grensen for samfunnsøkonomisk forsvarlige rensekrav?
• Hvordan skal kommunene håndtere økte krav til nitrogenrensing uten tilsvarende finansiering?
• Hvilken rolle skal overløp spille i et fremtidig, klimatilpasset avløpssystem?

Når Miljødirektoratet nå skal behandle klagen, følger både kommuner, rådgivere og entreprenører nøye med. Utfallet kan bli retningsgivende for hvordan fremtidens rensekrav utformes – og hvem som til slutt må ta regningen.