Droppet 11 betongklosser – sparte millioner og store utslipp

Da byggeleder Admir Huskic så trasétegningene for den nye høytrykksledningen på Fornebu, var konklusjonen klar: Dette blir krevende. 

Elleve retningsendringer på 450 meter, tett med eksisterende infrastruktur i bakken, og et trangt område rundt VA-stasjonen der kompleksiteten økte jo lenger inn man kom. Den opprinnelige løsningen var 11 forankringsklosser i betong. 

Huskic stilte et spørsmål: Hva hvis vi legger ledningen med strekkfaste skjøter i stedet?

Det viste seg å gi gevinster på flere fronter samtidig.

Fremdrift og plass

Det var verken miljø eller økonomi som var utgangspunktet for spørsmålet. Det var tid og plass.

Det var verken miljø eller økonomi som var utgangspunktet for spørsmålet. Det var tid og plass. 

Ledningen skulle legges i et kort tidsvindu, og traséområdet ga lite rom for de store betongklossene som var prosjektert. Med strekkfaste muffeskjøter forsvinner behovet for forankring i retningsendringene. 

Arbeidet kunne gjennomføres raskere og med langt færre hindringer underveis.

– Jeg ser ingen ulemper av en slik art at man bør si nei. Jeg ville alltid valgt strekkfast fremfor forankring i en situasjon som denne, sier Huskic.

Økonomi

Miljøkoordinator Rikke Bugge i Bærum kommune satte seg ned med tallene etter at prosjektet var gjennomført. Estimatet inkluderte ekstra graving, mobilkran, forskaling, armering, betong og prosjektering for de 11 klossene som aldri ble støpt. 

Total merkostnad for betongalternativet: litt over 2 millioner kroner. Strekkfaste rør koster noe mer enn standard rør; i dette prosjektet ca. 500 000 kroner ekstra. Netto besparelse: 1,7 millioner kroner.

 – Dette er et grovt estimat, ikke en fasit. Men det gir et godt bilde av hva valget faktisk er verdt, sier Bugge.

Saken fortsetter under bildet: 

Likevel ble totalbildet tydelig:

– Dette er et grovt estimat, ikke en fasit. Men det viser ganske klart hva vi faktisk sparte, sier Bugge.

Sparer 35 tonn CO₂ 

PAM har utviklet en modell for å beregne CO2-besparelsen ved å erstatte betongforankringer med strekkfaste skjøter. Modellen ble prøvd ut på Fornebu-prosjektet, og resultatet var ca. 35 tonn CO₂ spart kun ved å droppe betongklossene. 

35 tonn, hva betyr det i praksis? 

Ett lastebillass med masser til eller fra et anlegg i Oslo-området slipper ut anslagsvis 40–50 kg CO₂, avhengig av avstand og lastevekt. 35 tonn vil – grovt regnet og med mange variabler – si rundt 750 slike lastebillass. Eller det en dieseldrevet personbil slipper ut i løpet av 20 år med normal kjøring. 

Modellen er utviklet for å kunne brukes på fremtidige prosjekter, slik at kommuner og rådgivere kan gjøre en grov klimavurdering allerede i prosjekteringsfasen, før valget er tatt.

Bugge peker på nettopp dette som den viktigste konsekvensen av å ha slike tall tilgjengelig: Neste gang kommunen står overfor valget mellom strekkfast og betong, kan beregningen gjøres i forkant og brukes aktivt i beslutningen.

– Mange klimatiltak er vanskelige å innføre, eller de koster penger. Når et tiltak både sparer tid, penger og CO₂, er det et enkelt valg. Forutsatt at kvaliteten er god nok, sier hun.

Sikkerhet

Et aspekt som sjelden diskuteres, men som Huskic trekker frem: hva skjer når noen skal grave i nærheten av ledningen senere? 

Med forankringsklosser i betong må man ta hensyn til trykkavlastning og fare for utglidning når eksisterende infrastruktur frigraves. Med strekkfaste skjøter er røret i seg selv det som holder systemet på plass, uavhengig av hva som skjer rundt det.

– Det gir tryggere arbeidsforhold, og du trenger ikke bekymre deg for utglidning hvis du må frigrave et område av en eller annen grunn, sier han.

Saken fortsetter under bildene: 

Installasjon og kompetanse

Strekkfaste rør stiller krav til dem som legger dem. Før oppstart på Fornebu kurset PAM mannskapet til entreprenør Brødrene Dokken AS. Kun personell som har vært gjennom den opplæringen fikk legge rørene. 

Det gjelder både montering og eventuell demontering: Gjøres det feil, kan man skade mer enn man reparerer.

Huskic hadde fra før erfaring med strekkfast fra tunnelprosjekter i Oslo, der duktile rør ligger på klosser uten omfylling og holdes sammen med låsering. 

På Fornebu ble en annen type benyttet; en mekanisk løsning med pakning og gripetenner. 

– Strekkfaste skjøter er ikke bare én løsning. Det er en familie av løsninger tilpasset ulike situasjoner og belastninger, sier teknisk sjef Ole-Jakob Bjerke i SG PAM Norge AS. 

Saken fortsetter under bildet:

– Det er ikke noe du bare kan gjøre på samme måte som før. Gjør du feil her, kan du skade mer enn du reparerer, påpeker Huskic.

Teknisk sjef Ole-Jakob Bjerke i SG PAM Norge AS understreker at begrepet «strekkfast» rommer flere tekniske løsninger:

– Det er ikke én standardmetode, men en familie av løsninger tilpasset ulike behov og belastninger.

Tør å utfordre det etablerte

Bærum kommune har ikke hatt tradisjon for å bruke strekkfaste rør. Etter hvert som kunnskapsgrunnlaget har blitt sterkere, har kommunen sett det naturlig å vurdere disse løsningene på nytt.

– I en kommune kan løsninger gro fast. De ble valgt av en god grunn en gang, men teknologien utvikler seg og kunnskapsgrunnlaget endrer seg. Det å få opp ny informasjon og tørre å utfordre det etablerte. Det er viktig, sier Bugge.

En enkel vurdering ga 1,7 millioner kroner i besparelse, 35 tonn mindre CO₂ – og en ledning som ligger tryggere når det senere skal graves rundt den.